Samtaleguide for foreldre

1. Forberedelser og målsetning

Ta deg god tid og vær naturlig. Sørg for at det blir en god samtale, og ikke et forhør der du spyr ut spørsmål, eller et foredrag der du skal informere ungdommen din. Tenk at dere skal ha en god samtale, hvor målet er at ungdommen din vet det hen trenger før russetiden starter, og du føler deg beroliget. Forsøk å legge til rette for at ungdommen din kan reflektere mest mulig, snarere enn å legge ord i munnen på hen. Spørsmål som «Hva tenker du om..?» eller «Hvordan ser du for deg..?» kan være gode utgangspunkt her.

2. Hold positivt fokus

Fortell gjerne at du føler at dere trenger å ta denne samtalen og hvorfor. Vis samtidig forståelse for at ungdommen ser frem til russetiden og understrek at du ikke ønsker å ødelegge moroa.

3. Vis interesse

Spør gjerne om hvilke planer ungdommen har for russefeiringen, og hvem hen skal være sammen med.  Sett deg inn i hva slags type russefeiring det er snakk om - også alt som er positivt og gøy. Kanskje kan du spørre om ungdommen vet om noen som kan tenkes å være utenfor?

4. Ta samtalen tidlig

Det kan være lurt å tenke høyt sammen om både utfordringer og erfaringer som kan dukke opp i løpet av russetiden. «Opptaksprøver» til russegrupper, ekskludering, gruppepress i forhold til pengebruk, seksuell atferd og rusmidler kan være noe av det de møter på allerede fra starten av videregående. Snakk med ungdommen din om hva de ser og opplever av dette på skolen og blant vennene. Vis at du er nysgjerrig og bryr deg om deres perspektiv.

5. Rus i russetiden

Vi vet at det er relativt utbredt bruk av legale og illegale rusmidler i forbindelse med russefeiringen, og mange ungdommer får sin første erfaring med overdreven bruk i denne perioden. Det kan være lurt å forberede ungdommen på at de selv eller andre rundt kan havne i situasjoner hvor rus utløser bekymring. Derfor er det viktig å snakke om det på forhånd – enten det er din ungdom, eller noen i følget det gjelder. Også her kan det være nyttig å stille spørsmål som åpner for refleksjon fra ungdommens side, som for eksempel «Hva tenker du om at det er noen som bruker illegale stoffer?», «Hvilke holdninger er det til bruk av rusmidler blant venner og andre ungdommer?» eller «Hvordan kan man takke nei til (mer) alkohol, dersom man ikke ønsker/bør å drikke (mer)?»

6. Fellesskap og inkludering

Vel så viktig er det å få ungdommen i tale rundt tema som fellesskap og inkludering. Snakk med ungdommen din om hva de ser og opplever av dette på skolen og blant vennene.  Spør dem hvordan de selv opplever å passe inn, og være del av ulike fellesskap. Hva som fremmer inkludering og hva som hindrer inkludering i russetiden. Hva gjør det om noen er utenfor? Vis at du er nysgjerrig og bryr deg om deres perspektiv.
Snakk om hva som er viktige verdier og ansvar når det gjelder andre og samfunnet rundt, slik det ikke drukner i gruppepress, penger og eget ønske om å passe inn. Hvordan ønsker de å være som venn og medelev? Reflekter rundt hva som er viktig for dem både her og nå, men også hvordan valgene kan påvirke en selv og andre i fremtiden.

7. Støtt opp om grensesetting

Prat om egne grenser og viktigheten av å kunne si nei og stå imot når noe ikke er greit for deg selv eller andre. Spør om det er gjort avtaler og gode tiltak for å passe på hverandre under feiringen, og om alle har noen de kan si fra til hvis noe blir vanskelig underveis. Spør gjerne ungdommen hvilke situasjoner det kan være vanskelig å sette grenser for seg selv eller andre.

8. Lag en plan sammen

La ungdommen være med på å undersøke og være kreativ omkring hva som gir en god russefeiring uten at det går på kompromiss med ansvarlig atferd. Søk på alternative måter å feire avslutningen av videregående skole og hent inspirasjon til hva dere syns er viktig og bra initiativer.

9. Vær en trygg voksen

Vær en trygg og tilgjengelig voksen. Speil de gode verdiene til ungdommen din og vær en trygg voksen for både din egen ungdom og kanskje for vennene deres som mangler en slik person i ungdomstiden. Vær oppmerksom på at de fortsatt får prioritert søvn, mat, fysisk aktivitet, hobbyer, avkobling og skole.

Teksten er utviklet av Rogaland fylkeskommune og bearbeidet av ansatte i Nordland fylkeskommune. Rådene fra punk 1-4 er lånt fra rusinfo.no og punkt 5-9 er utviklet av psykologene i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Rogaland fylkeskommune.